Vi har i den siste tiden jobbet med dyptrykk. Dyptrykk er en type trykking som brukes for å gjengi bilder eller tekst på bomulls papir. Vi har brukt redskaper som: plexiglass, trykksverte, koldnål, bomullspapir, tarlatan og skavejern. Vi fikk utdelt først en liten plate, som vi skulle øve ut teknikken på, og bli kjent med hvordan vi skulle bruke koldnålene. For det som vi fikk erfare, var at hvis vi trykket litt for hardt inn i plata med koldnålen, så ble det veldig kraftige riper, og det var mye vanskeligere å få fargen på trykket til å bli slik som vi ønsket. Forarbeidet var noe vi brukte lang tid på, for å finne ut hvilke motiv vi skulle ha på trykkene.Vi brukte også tid på å skrape ned kantene på plexiglassene, for at ikke vi skulle ødelegge bomullspapiret under trykking.
Her er plexiglassene jeg brukte på dyptrykkene jeg laget. Vi startet med det lille glasset, og fikk prøvd oss på det først, før vi gikk over til stor plate. Og noe vi lærte når vi skulle ripe inn motivene, var at det var viktig at vi i forkant hadde speilvendt motivet, for at det skulle se riktig ut på trykk.
Her er resultatet fra den første trykkingen vi hadde. Her ser jeg at jeg fjernet forskjellig mengde med trykksverte, som gjør at det ene bildet er mørkere enn det andre. Etter første trykkingen så fant jeg ut at det ble et litt kjedelig motiv, og satte da på litt mer detaljer på bildet, som man ser på trykket til venstre.
Her er et eksempel på hva man ikke burde gjøre når man skal trykke, og det er å ha for mye vann på bomullspapiret. Da blir sverten ødelagt under trykking, og legger seg utover i bildet.
Her er to eksempelbilder av trykk jeg laget. Det trykket jeg ble desidert mest fornøyd med, er trykket som er nederst. Det ble et enkelt trykk, med ikke så mye detaljer, og gjorde at hunden kom mest i fokus. Fikk beskjed av lærer om å lage et annet motiv, og da ble det slik som det øverste trykket. På disse bildene ser man også stor forskjell på trykksverten, og hvor det har lagt seg. På det nederste trykket er sverten ganske identisk med hvordan denne hunden egentlig ser ut, og jeg ble veldig fornøyd med dette.
Diverse bilder fra jobbingen. Vi brukte mye tid på å tegne og ripe inn i glasset for at alle detaljer skulle bli perfekte. Under ripingen i platen ble det for sterke riper, og da måtte vi fjerne disse med et skavejern. Man måtte være veldig forsiktig med skavejernet, for hvis man tok i litt for hardt, kunne man ødelegge hele plexiglasset og motivet. Man måtte da være stø på hånden og ikke bomme på de strekene man ønsket å fjerne.
Dyptrykksoppgaven vi fikk var veldig lærerik, vi lærte masse om motiver, redskapene som brukes og om hvor viktig plassering av et motiv er for at bildet skal bli best mulig. I motivene mine plasserte jeg først hunden midt i bildet, for jeg tenkte ikke så veldig på denne plasseringen. Men når jeg skulle trykke på den andre siden av plexiglasset, var jeg litt mer betenkt på hvor jeg satte hovedmotivet.
Noe jeg ble misfornøyd med når vi jobbet med dyptrykksoppgaven, var at jeg satte inn for mye "stygge" detaljer i bildene, og når man først har ripet inn i glasset, er det ikke så lett å få fjernet disse. Men jeg lærte av mine feil, og fikk til et resultat som jeg ble fornøyd med i slutten av oppgaven.
